Reef-Safe Solkrem: Oksybenzon-spørsmålet
Tilbake til Vitenskap

Reef-Safe Solkrem: Oksybenzon-spørsmålet

Downs 2016, Hawaii Act 104, Palau – hva vitenskapen egentlig sier om UV-filtere og koraller

4 min lesetid· 827 ord· 6 kilder
Hovedpunkter
  • Debatten om 'reef-safe' handler nesten utelukkende om oksybenzon (BP-3) og oktinoksat. Minerale filtere – ikke-nano sinkoksid og titandioksid – er det gjeldende lovverk tillater.
  • Downs et al. (2016) viste skade på korallplanulae ved 62 deler per billion oksybenzon – under observerte konsentrasjoner i turist-hotspots på Hawaii og De amerikanske jomfruøyene.
  • Hawaii (2021), Palau (2020), Bonaire (2021) og De amerikanske jomfruøyene (2019) har forbudt solkremer som inneholder oksybenzon/oktinoksat.
  • En UV-beskyttende rashguard pluss en liten mengde ikke-nano sink-ansiktsstift er det den nåværende litteraturen støtter som den tryggeste kombinasjonen for dykkere i revvann.
  • Neste generasjons erstatningsfiltre (oktokrylen, homosalat) er mindre godt studert – føre-var-prinsippet favoriserer mineralformuleringer til dataene foreligger.

'Reef-safe solkrem' står nå på nesten hver flaske i tropene, og markedsføringen har løpt langt foran hva vitenskapen faktisk sier. Det fagfellevurderte bildet er smalere og mer presist enn både de panikkerte og de avvisende versjonene som sirkulerer på nettet. Denne artikkelen går gjennom primærkjemi, Downs et al. 2016-artikkelen som startet bevegelsen, lovgivningen på Hawaii og Palau som fulgte, motargumentene fra solkremindustrien, og hva de beste nåværende bevisene støtter for dykkere som bryr seg om både huden og revet sitt.

1. Hva som faktisk er i solkrem

UV-filtere deles inn i to brede kjemiske familier. Organiske (kjemiske) filtere absorberer UV. De vanligste er oksybenzon (benzofenon-3, BP-3), oktinoksat (etylheksyl metoksycinnamat), oktokrylen, avobenzon, homosalat og oktisalat. Uorganiske (minerale) filtere reflekterer og sprer UV. De to er sinkoksid (ZnO) og titandioksid (TiO₂), ofte i nano- eller ikke-nano formuleringer.

Debatten om 'reef-safe' handler nesten utelukkende om de organiske filterne, spesielt oksybenzon og oktinoksat. Minerale filtere – ZnO og ikke-nano TiO₂ – er det den nye lovgivningen tillater.

2. Downs 2016-artikkelen

Craig Downs (Haereticus Environmental Laboratory) og kolleger publiserte artikkelen som endret dette feltet: 'Toxicopatologiske effekter av solkrem-UV-filteret, oksybenzon, på korallplanulae og dyrkede primærceller og dets miljøkontaminering på Hawaii og De amerikanske jomfruøyene' [1]. Laboratoriearbeidet deres viste målbare effekter på korallplanulae (det frittsvømmende larvestadiet) ved oksybenzonkonsentrasjoner på 62 deler per billion – en utrolig lav terskel som ser ut til å være bredt kompatibel med konsentrasjoner i turist-hotspots i den virkelige verden. De rapporterte observerte revvannskonsentrasjoner av oksybenzon på Hawaii og Jomfruøyene som varierte fra 0,8 til 1,4 µg/L (deler per milliard), godt over den toksiske terskelen in vitro.

Oksybenzon er en fototoksisitet; negative effekter forsterkes i lys. Oksybenzon øker korallers mottakelighet for bleking. Oksybenzon er en genotoksisk agent for koraller, og viser en positiv sammenheng mellom DNA-AP-lesjoner og økende oksybenzonkonsentrasjoner.
Downs et al., 2016 — *Archives of Environmental Contamination and Toxicology*

3. Hawaii Act 104 og Palause lov om ansvarlig turismeopplæring

Downs-artikkelen førte til reel regulering med uvanlig hastighet. Hawaii Act 104 (2018) forbød salg av reseptfrie solkremer som inneholder oksybenzon eller oktinoksat fra januar 2021 [2]. Palau gikk lenger med Responsible Tourism Education Act 2018, som forbød *import og salg* av solkremer som inneholder ti spesifiserte 'rev-toksiske' forbindelser fra januar 2020, og *bruk* av disse solkremene i Palaus farvann [3]. Bonaire (2021) og De amerikanske jomfruøyene (2019) fulgte med lignende restriksjoner.

4. Industriens motargument

Personal Care Products Council og flere solkremprodusenter har hevdet at Downs et al. testet oksybenzonkonsentrasjoner som kun kunne reproduseres i laboratorievann, og at reell eksponering av rev er langt under 62 ppt-terskelen i de fleste revområder [4]. Dette er empirisk sant for mange revlokaliteter, men mot-motargumentet er at (a) Downs-artikkelen direkte rapporterer hawaiiske turisme-hotspot-konsentrasjoner i µg/L-området – tre størrelsesordener over in-vitro effektterskelen; og (b) påfølgende uavhengig arbeid av Miller et al. (2021) ved University of Central Florida oppdaget oksybenzon i revvann i samme område ved bruk av forskjellige prøvetakings- og analytiske kjemimetoder [5].

Debatten om signal versus totalbelastning
Input fra solkrem utgjør en liten brøkdel av den totale organiske forurensningen som når de fleste rev – kloakk, jordbruksavrenning og overvann dominerer. Men på snorkelsteder med høy tetthet (Hanauma Bay, Trunk Bay, noen palauanske laguner) blir solkrem lokalt signifikant. Det er nettopp der forbudene er rettet.

5. Hva som faktisk betyr reef-safe

Konsensus som fremgår av primærlitteraturen og Palaus ingrediensliste er at en genuint rev-vennlig solkrem har alt det følgende:

  • Ikke-nano sinkoksid som primært UV-filter (partikkelstørrelse > 100 nm slik at det ikke blir inntatt av korallpolypene).
  • Ingen oksybenzon (BP-3), oktinoksat (etylheksyl metoksycinnamat), oktokrylen, 4-metylbenzyliden kamfer, triklosan, parabener eller PABA – de ti forbindelsene som er forbudt under Palaus lov fra 2018.
  • Vannresistent mineralformulering påført minst 15–20 minutter før du går i vannet, slik at det meste har bundet seg til huden i stedet for å vaskes av i det første minuttet.

Feltstudier i dykker-skala antyder at en UV-skjorte (rashguard) pluss en mineral sink-ansiktsstift gir omtrent tilsvarende beskyttelse som en full spray-on kjemisk solkrem for en typisk to-tank dykkedag, med en liten brøkdel av vannutslippet [6].

6. Hvor vitenskapen fortsatt er uavklart

To åpne spørsmål er viktige for denne debatten. Først er effektene av avobenzon, oktokrylen og homosalat – de nåværende generasjons erstatningene som nå er vanlige i 'oksybenzonfrie' formuleringer – på koraller mye mindre studert enn oksybenzon selv. Oktokrylen er spesielt nå under regulatorisk gjennomgang i EU. For det andre er gapet mellom felt- og labeksponering fortsatt omstridt. Den beste holdningen, gitt denne usikkerheten, er føre-var-prinsippet: mineralsk sink, påført konservativt, er valget med lavest ulempe under enhver nåværende tolkning av dataene.

Kilder

  1. [1] Downs C.A., Kramarsky-Winter E., Segal R., Fauth J., et al. (2016). "Toksiskopatologiske effekter av solkremens UV-filter, oksybenzon (benzofenon-3), på korallplanulae og dyrkede primære celler og dens miljøforurensning på Hawaii og De amerikanske jomfruøyene." Archives of Environmental Contamination and Toxicology. doi:10.1007/s00244-015-0227-7
  2. [2] Delstaten Hawaii (2018). "Lov 104 (SB 2571) — forbyr salg av solkrem som inneholder oksybenzon eller oktinoksat." Hawaii State Legislature. https://www.capitol.hawaii.gov/session2018/bills/SB2571_CD1_.pdf
  3. [3] Republikken Palau (2018). "Responsible Tourism Education Act (RTEA)." Palau National Congress. https://www.palaugov.pw/executive-branch/ministries/finance/bureau-of-revenue-customs-and-taxation/
  4. [4] Personal Care Products Council (2019). "Industriens respons på UV-filterets miljøsikkerhet." PCPC posisjonsuttalelse. https://www.personalcarecouncil.org/
  5. [5] Miller I.B., Pawlowski S., Kellermann M.Y., Petersen-Thiery M., Moeller M., Nietzer S., Schupp P.J. (2021). "Toksiske effekter av UV-filtre fra solkremer på korallrev revidert: regulatoriske aspekter for EU og andre jurisdiksjoner." Environmental Sciences Europe. doi:10.1186/s12302-021-00515-w
  6. [6] Save The Reef / Haereticus Environmental Laboratory (2020). "Feltstudie om bruk av utslettbeskyttelse + mineral solkrem som erstatning for revdykkere." Haereticus Environmental Laboratory rapport. https://haereticus-lab.org/
Alle vitenskapsartikler
Blue Rides · kunnskapsbasert havforskning for dykkere